Siden stolen var skikkelig retro, og jeg har sansen for retrofarger og mønster, blei stolen tatt vare på når jeg flytta for meg selv. Mannen min flytta inn, og skjønte lite av hva jeg så i denne stolen. God å sitte i var den jo ikke, og ikke ser han sjarmen og skjønnheten i retroting. Men den blei stående i stua i to år, før den havna på loftet.
Rundt 8 år etter, kom jeg til å tenke på den fine retrostolen jeg hadde på loftet en plass. Mannen så lettere sjokkert og fortvila ut, når jeg på bærende på denne stolen igjen.
Så stolen blei hvit og fikk roser på setet. Det blei lagt inn ekstra fyll i setet, som var heller slunkent. Ryggen blei i lys beige kord.
Jeg har desverre ikke førbilder, siden det er en liten stund siden jeg pussa den opp. Men vi er i allefall mye mer fornøyde med en litt freshere variant av stolen. :)
På bordet i nærheten, har det lilla fatet mitt nå fått pynte seg med en skjønn babuska. Den tilhører lillegutt og er en arv til han etter oldemoren hans. Jeg har vel aldri hatt helt sansen for disse før, men har falt for denne. Og det har jommen minstemann også, der han bygger smådukkene inni hverandre.
Litt ferieminner har også fått plass. En Amethyst og en vær fra en av sydenturene familien har vært på. På bildet over ser dere også litt av duken jeg kjøpte på årets ferie på Mallorca. Den har deilige farger, synes jeg.
I ettermiddag har det sett sånn ut på peishylla mi. Ikke fordi jeg pleier å tenne noe særlig med lys i juli, men fordi jeg ikke er spesiellt begeistra for tordenvær. Så da lagde vi litt stemning inne i mørket.
Ha en fin kveld da dere!:)